ARV OG SKIFTE
SKIFTE
Vi vil her kort informere om de tre skifteformene som finnes.
Uskiftet bo
Etter arveloven vil gjenlevende ektefelle ofte ha rett til å la være å skifte like etter ektefellens død, og i stedet beholde dødsboet " i uskifte". Det betyr at hele skiftet av dødsboet med dine medarvinger utsettes til senere, og at du i mellomtiden beholder dødsboet til fri rådighet. Uskifteboet vil som regel omfatte alt hva gjenlevende ektefelle og avdøde ektefelle hadde i felleseie, og alt hva gjenlevende ektefelle anskaffer eller sparer opp som formue i tiden frem til boet skal skiftes.
Privat skifte
Det er vanlig i dag at arvingene skifter et dødsbo privat. Skifteretten gir attest for privat skifte dersom minst en av arvingene i boet innen 60 dager etter dødsfallet overtar personlig ansvar for boets gjeld, og påtar seg å forestå skiftet. Er noen av arvingene umyndige, må deres verger samtykke i privat skifte. Om ønskelig kan advokat bistå skiftet.
Offentlig skifte
Dersom det er vanskelig å få gjennomført et privat skifte, kan enhver arving kreve offentlig skifte, det vil si at skifteretten skifter boet. Skifteretten oppnevner ofte en advokat som bobestyrer. Skifteomkostningene ved salær til bobestyreren, rettsgebyr, utgifter til takster m.m., kan bli en relativ stor utgiftspost for dødsboet.
(kilde: Justisdepartementets orientering til arvinger, 1992.)
ARV
På Justis- og Politidepartementet kan du lese om orientering til arvinger: Klikk her